I himmelen med Maaemo

Posted on 22. november 2012 by

Våren 2011 spiste vi to fantastiske måltider på Maaemo. Det var skjellsettende opplevelser. Nå var det på høy tid med gjenbesøk og her kommer inntrykkene fra to nye magiske kvelder i Schweigaardsgate 15 B.

Det er nå enda flere servitører og serveringen flyter sømløst med perfekt koreografi. Et hvert behov blir dekket før man selv har rukket å savne noe. Antallet appetittvekkere har økt. Selv om det er ti retter på menyen, er det nå ca. 25 serveringer totalt. Belysningen er forbedret, tidligere ble bordene nokså mørke utover kvelden. Lyssettingen fungerer veldig bra: hvert bord fanges i en lyskjegle ovenfra, mens resten av lokalet forblir i halvmørket. Maten og drikken får dermed det sylskarpe fokuset de fortjener!

Maten på Maaemo er grønnsaksorientert og det lille som er av proteiner spiller ofte en birolle. For eksempel handler “Kamskjell & aske” mye mer om selleri enn om kamskjell. Tradisjonelt sett “enkle” ingredienser heves frem og overrasker. Den naturlige sødmen i rotfrukter utnyttes på fascinerende vis, for eksempel i sellerirotkremen eller serveringen som simpelthen er langtidsstekt gulrot. Brente elementer henter frem et nytt toneregister i grønnsakene, for eksempel i løken, kålen og hvetegresset. Råvarekvaliteten er alltid ekstraordinær, her smaker alt som om det kommer rett opp fra jorden. Maaemo illustrerer hvilke fantastiske muligheter som finnes i den norske naturen og i det norske landbruket. Maten er frisk, ren og med et aromatisk løft av urter og andre ville vekster. Det er slående vakkert og legendarisk godt!

Det gir likevel ikke mening å snakke om maten alene. På Maaemo er maten og drikken likeverdige partnere som spiller på lag og hever hverandre. Mitt livs beste mat- og vinmatcher har jeg utvilsomt fått på Maaemo. Fra det siste besøket er det særlig tre etterfølgende serveringer som har brent seg fast i minnet: “Fenalår & breiflabb fra Tromsø” med Viré-Clessé 2009 fra Lafon, “Jordskokk fra Korsvold” med Fronholz Pinot Gris 2010 fra Ostertag og “Grillet hvetegress & hylleblomst” med Ürziger Würzgarten Auslese 1998 fra Joh. Christoffel Jr. For en trio, man trenger bare ett ord: Perfeksjon!

Vi fikk prøve to ulike viner til “Jordskokk fra Korsvold” noe som var en svært interessant opplevelse. I tillegg til pinot grisen fra Ostertag, fikk vi en Vin jaune 2005 fra Tissot. Vin jaunen spilte på lag med soppen, mens pinot grisen brakte jordskokken i fokus. Det var som å se et vakkert landskap med to helt forskjellige lyssettinger. Fascinerende var det også hvordan teksturen i eggeplommen og den bløte purren i “Brent purre med beinmarg” spilte på lag med den oljete teksturen i den matchende vinen (Saint-Peray 2011 fra Domaine du Tunnel). Maaemo er utvilsomt i forskningsfronten når det gjelder kombinasjonen av mat og drikke! En servering på Maaemo er som en perfekt sfære, en fullkommen helhet der ingenting stikker ut.

Hvilken lykke at vi har Maaemo i Oslo! Noe av det viktigste i restaurantverdenen foregår rett under nesene våre. Så gjør deg selv en tjeneste: Skaff deg bord på Maaemo du også!

Hummer med gulrot fra Korsvold gård

Våre tidligere besøk på Maaemo er beskrevet her og her.

Publisert i Mat, Restauranter | Legg igjen en kommentar

Høy på høy

Posted on 16. august 2012 by

Hvorfor er det bare dyrene som skal få godsakene? Lukt på litt nyhesjet høy og la deg forføre du også.

På MAD Foodcamp i fjor høst var det mulig å lukte på 40 ulike typer høy som var med i kåringen av Danmarks beste. Hoveddommeren var en ku, men alle andre kunne også være med å stemme. Det var slående hvor variert høyet luktet. Høyets aroma preges i stor grad av artsmangfoldet i engen det kommer fra. Høyet fanger sommeren og lar oss bevare noen av aromaene for høsten og vinteren. De beste høyprøvene luktet så fantastisk at det var vanskelig å gå videre. Det var nesten så man misunte kuene som skulle få spise herligheten etterpå.

Siden magene våre ikke er særlig tess til å fordøye høy, er kunsten å ta med seg aromaene fra høyet over i andre ingredienser. Vi har gjort noen forsøk og her er de foreløpig mest vellykkede:

Høyolje

Press sammen litt høy i en eller annen beholder. Hell over rapsolje. La blandingen stå i kjøleskapet og vend om på høyet en gang i blant. Etter en ukes tid siles høyet av med en finmasket sikt. Oljen oppbevares best på en flaske i kjøleskapet.

Høyis

5 dl økologisk lettmelk
3 dl fløte
75 g sukker
4 eggeplommer
Høy

Bland 4,5 dl lettmelk, 0,5 dl fløte og 50 g sukker i en kjele. Tilsett en god neve høy og varm opp til ca. 75 grader (høyere temperatur gir melken grøtsmak). Trekk kjelen av varmen og la blandingen stå under lokk i ca. 30 minutter. Sil så av høyet gjennom en finmasket sikt. Høyet har sannsynligvis trukket til seg litt av melken. Erstatt mengden som har forsvunnet slik at du igjen har ca. 5 dl væske til sammen. I en annen bolle piskes 4 eggeplommer lett med 25 g sukker (50+25g sukker gir en is med moderat sødme). Hell gradvis høymelken over i eggeplommene under omrøring. Når høymelken og eggeplommene er blandet, settes det hele tilbake på varmen. Målet er å få blandingen til så vidt å tykne, jeg stoppet ved ca. 85 grader. Hell så 2,5 dl fløte i en bolle som ligger nedkjølt i isvann. Hell eggeblandingen forsiktig over i den kalde fløten under omrøring. La det hele kjøle seg ned før du setter blandingen i kjøleskap natten over. Kjøres i ismaskin neste dag.

Både høyoljen og høyisen fikk en ren og intens smak av nyhesjet høy. Selv den mest kresne ku ville rautet av begeistring!

PS: Hvis du ikke tilfeldigvis kjenner en hesjende bonde, kan du kjøpe høy i dyreforretninger. Der selges det ofte i små sekker som kaninfôr. Vi er strålende fornøyd med “Norsk fjellhøy” fra O. Tveiterås i Samnanger.

Publisert i Mat, Oppskrifter | 4 kommentarer

Østers – et møte med havet

Posted on 17. juni 2012 by

Østers har ikke alltid vært luksusmat. Før i tiden krydde det av østers langs kysten og østersen var en viktig næringsressurs for folk flest. For mye innhøsting og kaldere vanntemperaturer førte etter hvert til at bestanden ble redusert. Nå har alle glemt østersen og vanntemperaturen er på vei opp igjen, så det er gode tider for den som har dykkermaske og våtdrakt tilgjengelig. Kanskje ligger smaksopplevelsene og venter i en vik nær deg?

Østersen trives på grunt vann på steder der vanntemperaturen blir høy om sommeren. Vi studerte sjøkartet og traff blink på første forsøk! Kanskje hadde vi flaks, men vi har også hørt fra andre at østersen er lett å finne. Nå har vi vår egen lille østerspoll og gleder oss til å dra tilbake når suget etter sjømat melder seg.

Den norske østersen er av den aller gjeveste sorten, kalt europeisk flatøsters eller “Ostrea edulis” på fint. Østers kan tilberedes på mange måter, men for å få et ufiltrert møte med havet nytes den best naturell. Den klassiske matchen er østers og Chablis: Chablis lukter østers og østers lukter Chablis. Når du har spist en østers og tatt en god slurk Chablis, vet du ikke hvilke aromaer som kommer fra østersen og hvilke som kommer fra vinen. Det hele går opp i en større enhet: essensen av Hav.

Oppdrett av østers har også en lang historie i Norge. Det finnes spor av østersdyrking helt tilbake på 1600-tallet. I den fantastiske dokumentaren “Å seile sin egen sjø” kan man følge en av de siste østersdyrkerne fra den eldre garde og se hvordan han jobber i en gammeldags østerspoll på Vestlandet. Næringen døde nesten helt ut før den har fått en etterlengtet oppsving den siste tiden. Nå har særlig østersen fra Bømlo blitt kjent for sin gode kvalitet. På butikken er det ofte stillehavsøstersen som selges, men kanskje blir det snart lettere å få tak i norsk flatøsters også? Hvis ikke er det bare å finne frem dykkermasken og legge på svøm!

(NB: Pass på at det ikke er forurenset vann eller oppblomstring av giftige alger der du henter skjell. Kvaliteten er aller best om høsten og på vinteren.)

Referanser:

Publisert i Drikke, Mat, Selvberging, Vin | Legg igjen en kommentar

Den store sidertesten

Posted on 19. januar 2012 by

God vin kan vi dessverre ikke lage i Norge, til det er klimaet for dårlig. Sider derimot, det burde vi kunne klare. Vi tør faktisk påstå at Norge har forutsetninger for å kunne lage verdens beste sider. Vi har testet varianter fra fjern og nær for å se hvordan Norge ligger an på siderfronten.

Vin blir best når druene vokser under marginale forhold. Du finner den beste vinen der hvor druene må kjempe for å bli modne før høstregnet og kulden setter inn. I sydligere strøk, der modning aldri er noe problem, blir vin laget på samme druesorten oftest plump og kjedelig. Hva har dette med sider å gjøre? Jo, i Norge er det marginale forhold for epledyrking! Vi har fantastiske saktevoksende epler fulle av syre og smaksintensitet. Dermed burde alt ligge til rette for å lage sider i verdensklasse.

Utvalget av sider på Vinmonopolet er ikke det mest imponerende. Vi har gjort et hederlig forsøk på å skrape sammen flest mulig eksemplarer, både norske og utenlandske. Her kommer vår vurdering av tre franske, fire engelske, en spansk, en dansk og ni norske!

Testen foregikk som følger: Vi smakte tre og tre sidre semi-blindt. Med det mener vi at vi visste hvilke tre sidre vi hadde foran oss, men ikke nøyaktig hvilken sider som var i hvert glass. Inndelingen var grovt etter land. Beskrivelse av aromaer er en subjektiv øvelse og må tas med en klype salt. Når det gjelder sider har vi heller ikke kalibrert vokabularet vårt mot andre smakere. For vært heat gjorde vi en rangering av hvilken sider vi likte best blant de tre vi hadde foran oss. Rangeringen står i parenteser under hvert notat (1 er best, 3 er dårligst). Vi var tre personer som gjorde selvstendige vurderinger før sidrene ble diskutert i plenum. Til slutt valgte vi våre favoritter på tvers av heatene.

Heat 1 – England

Westons Premium Organic Cider (Alkohol: 6,5%, RS: 25 g/l)

Mørk oransje på farge. Lukter av røde epler, marsipan (eikepreg?), gir et tungt inntrykk på lukt. Søtlig i munnen, litt fasthet i finish. Lang, men savner friskhet. (2-3-3)

Dunkertons Premium Organic Cider (Alkohol: 6,8%, RS: 40 g/l)

Lys oransje. Gir et friskere og lettere inntrykk på lukt enn Westons og Sheppy’s. Røde epler og krydder (nellik). En viss sødme i munnen, nokså kort. (3-2-2)

Sheppy’s Oakwood Special medium-dry Cider (Alkohol: 6%, RS: 15 g/l)

Mørk oransje på farge. Kompleks duft av røde og grønne epler og litt fjøs. Tørr og lett i munnen med fin syre og fast finish. Bra lengde. (1-1-1)

Heat 2 – Oppsamling (England-Spania-Danmark)

Orchard’s Dry Farm House Cider (Alkohol: 6,7%, RS: 12 g/l)

Rødoransje på farge og litt uklar. Ikke musserende. Intens lukt av modne røde epler og litt karamell, gir et eplesaftaktig inntrykk. Søt og eplesaftpreget også i munnen med en god del tanniner. Nei takk. (1-2-2)

Valle Ballina y Fernandez Sidra Natural (Alkohol: 6%, RS: 2 g/l)

Lys gul på farge. Fjøs på lukt og syntetisk frukt (tyggis). Tørr, ok syre, men enkel og syntetisk også i munnen. Lettdrikkelig hvis man kommer over det syntetiske, men for oss: nei takk. (2-1-1)

Fejø Cider 2010 (Alkohol: 4,7%, RS: 30 g/l)

Fejø Cideri driver økologisk og bruker en del franske sidersorter i produksjonen. Vi hadde to flasker, begge var dessverre korket…

Heat 3 – Frankrike

Eric Bordelet Sidre Brut Tendre 2008 (Alkohol: 5%, RS: 39 g/l)

Eric Bordelet var vinkelner på en 3-stjerners restaurant i Paris før han bestemte seg for å overta familiegården i Normandie. Som fruktbonde og siderprodusent har han et kompromissløst kvalitetsfokus. Bordelet lager flere sorter sider av både eple og pære. Vi har observert Bordelet-sider i vinlistene på mange av de hippeste nordiske restaurantene: Geranium, Relæ og Maaemo. På Maaemo fikk vi Bordelets pæresider fra 300 år gamle trær til “Ost fra Eggen gårdsysteri”, en kombinasjon vi sent kommer til å glemme!

Oransje på farge. Tiltalende kompleks lukt av epler og krydder. Ren. Søt inn i munnen, fin syre og fast finish. Balansert og lang. (1-1-1)

Valderance Cidre de Bretagne Bouché Brut (Alkohol: 5%, RS: 24 g/l)

Rødoransje på farge. Lukter litt pære (men skal angivelig være laget på 100 prosent eple), litt enkel. Søt i munnen, tannindominert og veldig fast. (3-2-2)

Domaine Dupont Cidre Bouché 2007 (Alkohol: 5%, RS: 40g/l)

Gulgrønn på farge, litt uklar. Kompleks lukt av fjøs, epler og krydder. Søt i munnen, mangler litt friskhet, mindre tanniner enn de to andre franske. (2-3-3)

Heat #4 – Norge, Ulvik Frukt & Cideri

Ulvik Frukt & Cideri er en familiebedrift som holder til på gården Hakastad i Ulvik. Sideren har moderat alkoholinnhold og gjæres med naturgjær. Sideren finnes kun i tilleggsutvalget på Vinmonopolet, men det ryktes at den står i hyllene på noen pol i Bergen.

Hakastadsider Gravenstein 2009 (Alkohol: 5,4%, RS: ? g/l)

Lys guloransje på farge. Rent eplepreg på lukt (lite annet). Søt og eplete også i munnen. Litt kort og endimensjonal. (2-3-3)

Hakastadsider tradisjon 2010 tørr (Alkohol: 7,5%, RS: ? g/l)

Lys gul. Ren og eplete på lukt (lite annet). Tørr og frisk i munnen. Bra syre! Sikkert veldig bra hvitvinsalternativ til mat. Alkoholen stikker litt ut, men mindre enn på en del andre norske sidre. Har flott linje og nerve. (1-1-1)

Hakastadsider tradisjon 2009 (Alkohol: 5,6%, RS: ? g/l)

Lys gul. Svovelpreg på lukt. Søt og eplete i munnen. Enkel. (3-2-2)

Heat #5 – Norge, Hardanger Saft- og Siderfabrikk

Hardanger Saft- og Siderfabrikk ligger på gården Lekve i Ulvik. Disse tre siderene finnes i bestillingsutvalget hos Vinmonopolet.

Hardanger Sider Sprudlande (Alkohol: 10%, RS: 24 g/l)

Lys gul. Litt epler og alkohol. Søt i munnen, varm finish. (3-3-3)

Hardanger Sider Tradisjonell (Alkohol: 10%, RS: 24 g/l)

Svært lys, nesten fargeløs. Lukter lite, alkoholpreget. Søt i munnen, varm finish. (2-2-2)

Hardanger Sider Kvasshovden (Alkohol: 10%, RS: 14 g/l)

Svært lys, nesten fargeløs. Lukter lite, alkoholpreget. Søt, men litt mindre søt enn de to andre fra samme produsent. Varm finish. (1-1-1)

Heat #6 – Norge – diverse

Liersider Aroma 2010 (Alkohol: 11%, RS: 15 g/l)

Egge gård ligger i Lier ved Drammen og er for tiden den videst distribuerte av de norske siderprodusentene. Egge gård lager også eplebrennevin.

Eple og alkohol på lukt. Søt inn i munnen, en viss syre. Varm finish.

Krunesider 2008 (Alkohol: 12,5%, RS: 10 g/l)

Krunesider lages i Hansas gamle fjellhaller på Kalfaret i Bergen og er basert på epler fra Hardanger. 2008 er den siste årgangen vi har sett spor av, vi er usikre på om produksjonen pågår fortsatt?

Korket.

Heat #7 – Vår egen

Geitmyra sideri Eple 2011 batch #5

Geitmyra sideri er navnet på vår egen lille hobbyproduksjon. Vi er frekke nok til å ta oss selv med i dette gode selskapet. Eplene er fra gamle epletrær i Geitmyra parsellhagelag. Vi er i ferd med å prøve og feile oss frem til en fungerende produksjonsteknikk, men trenger nok noen årganger til før vi har helt dreisen på det.

Lys gul på farge. Svovel på lukt, svette og gummi. Lav alkohol (ikke tilsatt sukker). Tørr, slank og ekstremt syrlig i munnen (har ikke gjennomgått malolaktisk gjæring). Vi håper at det er noe fint under svovelen som vil komme frem etterhvert. Foreløpig for spesielt interesserte :-)

Sidertoppen

Da går vi til kåringen av våre favoritter. Etter at vi hadde smakt de beste sidrene fra hvert heat på nytt, var konklusjonen klar og enstemmig:

Beste franske: Bordelet Sidre Brut Tendre 2008
Beste engelske: Sheppy’s Oakwood Special Medium-dry Cider
Beste norske: Hakastadsider tradisjon 2010 tørr
Beste uavhengig av land: Bordelet Sidre Brut Tendre 2008

Norge og verden

Stilen på sidrene vi har testet er nokså forskjellig. For å generalisere er fransk og engelsk sider mørk på farge, har en kompleks aroma og et høyt nivå av tanniner. De norske sidrene er lysere, enklere og ofte friskere. De norske har dessuten ofte et høyere alkoholnivå.

Ordet sider kommer fra det hebraiske “sjekar” som betyr sterk berusende drikk. Styrken på sideren bestemmes av hvor mye sukker som er i eplene i utgangspunktet og av hvor mye sukker som eventuelt har blitt tilsatt under produksjonen (chaptalisering).

Sider som lages uten sukkertilsetning kan oppnå en alkoholprosent på maksimalt 7-8 prosent. Eric Bordelet sin tørre sider fra Normandie har ca. 7 prosent alkohol. Det sterkeste vi har observert uten sukkertilsetning er Kingston Black Reserve fra amerikanske Farnum Hill som har 8,5 prosent alkohol. I Norge er den maksimale potensielle alkoholen i eplene trolig en del lavere enn dette. Når norske sidere har en oppgitt alkohol på 10-11 prosent, betyr det derfor at sukkerposen har vært fremme under produksjonen. For høy alkoholprosent kan ødelegge balansen i sideren og komme i veien for den naturlige, rene eplesmaken. Hardangersider kan i følge forskriften ha hele 12 prosent alkohol, men vi tror det er lurt å holde seg betraktelig lavere!

Vi synes at flere av de norske sidrene skjemmes av alkoholstikk både på lukt og smak. Vi føler oss ganske sikre på at de aktuelle sidrene hadde blitt mye bedre dersom produsentene hadde vært forsiktigere med sukkerposen under produksjonen. Ulvik Frukt & Cideri/Hakastad gård ser ut til å være på riktig spor med mer moderate alkoholnivåer.

Det hevdes at den beste sideren lages ved å blande mange sorter epler med utfyllende egenskaper: “As with people, so with apples for cider – the more contrasting types you have together, the richer the event!” (Pooley & Lomax: Real Cider Making on a Small Scale). I Normandie har man svært mange ulike eplesorter, til produksjon av sider og Calvados bruker man et utvalg av over 200 navngitte sorter.

Som er tilfelle for vin, vil vi tro at det i teorien er mulig å lage god sider både med enkelsorter (jfr. Burgund) og blandinger (jfr. Bordeaux). Dersom man skal lage enkelsortsider bør man nok likevel velge sin sort med omhu. I England og Frankrike skilles det mellom siderepler og spiseepler. I tillegg til god balanse mellom syre og sukker, har et godt sidereple høyere innhold av tanniner enn et vanlig spiseeple. Av sidrene vi har testet er det både enkelsorter og blandinger. Alle vi har likt best er laget på blandinger. I Norge virker det som om man bruker færre eplesorter enn i Frankrike og England, og at man i større grad benytter seg av epler som primært er kjent som spiseepler.

Så tilbake til utgangspunktet: Hvordan ligger Norge an på siderfronten? Vi tror det er mye å lære fra utlandet både når det gjelder utvalg av eplesorter og produksjonsteknikker, slik at vi også i Norge kan forsøke å lage en mer kompleks sider inspirert av den fransk/engelske-stilen. Det vi etter testen oppfatter som den norske stilen: Ren, frisk og enkel sider har også et potensiale, men da tror vi at alkoholnivået må ned. Det vi har smakt av norsk sider så langt greier ikke å leve opp til forventningene. Vi beholder likevel troen og venter i spenning på fortsettelsen!

MWU

Publisert i Drikke | Legg igjen en kommentar

Eplesider 2011

Posted on 6. januar 2012 by

Å lage sider er i teorien veldig enkelt: Press eplene, vent til saften har gjæret og overfør resultatet til flasker. Dessverre er det mye som kan gå galt underveis. Tidligere år har gitt blandede resultater. I 2011 gikk vi mer systematisk til verks og lagde fem ulike partier på 10 liter hver. Vi gjorde en del tabber denne gangen også, men ett parti ser ut til å bli gull!

Det første man må gjøre er å få saften ut av eplene. Tidligere år har vi kjøpt ferdig saft eller brukt juicemaskin, men i 2011 gikk vi til anskaffelse av en liten presse fra Eggelund produkter.

Alle vi har snakket med som selger eplepresser sier at man også må ha en eplekvern som knuser eplene før de presses. Det stemmer sikkert dersom man skal drive storskalaproduksjon, men for vårt formål har vi funnet ut hvordan knusingen kan gjøres uten kvern: Eplene puttes ganske enkelt i en bøtte og knuses med en stokk. Resultatet blir tilnærmet identisk det man oppnår med kvern. Det er altså ingen grunn til å bruke 2-3000 kroner på en kvern dersom man skal produsere i liten skala.

Vi plukket og presset saft i fire omganger i september og oktober. Det var et tilfeldig utvalg epler fra ulike sorter, men saften var som forventet mye søtere i oktober enn tidlig i september. Alle trærne er gamle og burde gi grunnlag for en kompleks sider. Vi tilsatte litt svovel ved pressing for å beskytte mot oksidering og uønsket organisk aktivitet.

Saften ble gjæret i fem tiliters-spann. Det kuleste er helt klart å bruke naturgjær, men etter litt diskusjoner i teamet falt vi ned på å kjøre safe med mesteparten av volumet. Fire spann ble derfor tilsatt mer svovel og deretter sidergjær fra vinogbar.no (WLP775 White Lab). Bare ett spann forsøkte vi å gjære spontant.

Det er fascinerende at epler i utgangspunktet har den gjæren med seg som skal til for å lage sider, slik korn har den gjæren som skal til for å lage brød og druer har den gjæren som skal til for å lage vin. Det gikk dessverre galt med naturgjæren denne gangen. Etter å ha startet fint, luktet det etter hvert både eddik og aceton. Feil prosesser var tydeligvis i gang. Det interessante er at før det gikk galt, luktet det mye bedre og mer komplekst av det spontangjærede spannet enn av spannene som var tilsatt industrigjær. Spontangjæring skal følges opp neste år!

Vi chaptaliserte (tilsatte sukker) i varierende grad, fra 0 til 500 gram. Det er med glede vi kan melde at den beste sideren ble den som ikke var tilsatt sukker. Mye sukker gir høy alkohol og resultatet blir en ubalansert sider. Som et eksperiment tilsatte vi stilker og kjerner til det ene spannet. Hensikten var å få trukket ut tanniner som skal bidra til å gi sideren mer kompleksitet.

Gjæringen gikk sin gang, først med åpent spann de første dagene og deretter under gjærlås. Da gjæringen var over, stakk vi om sideren for å fjerne det verste grumset. Deretter lot vi spannene stå for å få sideren til å klarne. Etter ca. to måneder stakk vi om igjen, svovlet og tappet på flasker.

Ved tapping viste det seg at tre av spannene hadde tendenser til oksidasjon. Det var nok ikke ideelt å la sideren stå til klarning i plastspann med stor overflate. Lokket var selvsagt på, men enten har det ikke vært helt tett eller så har luftkontakten likevel blitt for stor i forhold til svovelmengden. Neste år blir det glassballong med liten overflate i toppen! Heldigvis overlevde det mest interessante spannet og vi har sikret oss 20 flasker uchaptalisert sider gjæret med stilker og kjerner.

Og selv om mye gikk galt i produksjonen, er det forhåpentligvis lite å utsette på presentasjonen :-)

Smaksnotater kommer snart, sammen med Den Store Sidertesten.

Publisert i Drikke, Selvberging | Legg igjen en kommentar