Urban våronn

Gleden var stor da jeg for noen år siden fikk smake grønnsaker rett fra jorden. Spinat er for eksempel noe helt annet når et blad brytes av og spises med en gang, enn når det kommer ut av en pose. Spinaten rett fra bakken har en sprø konsistens og smaker mye mer intenst enn butikkspinaten. I de fleste tilfeller starter en forringelsesprosess med en gang grønnsakene høstes. Hvor raskt ting forfaller vil variere fra grønnsak til grønnsak, men som oftest er det svært mye å vinne ved å gå for maksimal ferskhet.

Så hvordan får man tak i helt ferske grønnsaker? Den beste løsningen er å dyrke dem selv. Bor man i byen er mulighetene begrenset, men vinduskarmer og balkonger lar seg bruke. Selv har vi vært så heldige å få være med på en parsell i Geitmyra parsellhagelag. Geitmyra ligger som en liten oase ovenfor ring 2 ved Sagene. For å få sin egen parsell må man sette seg på liste og vente noen år. En oversikt over alle parsellhagene i Oslo finnes her.

Gjødsling pågår

I år ble jeg «jordsjuk» og ville utvide dyrkingsarealet. Svigermors plen fikk derfor gjennomgå i påsken. Har man, eller kjenner noen som har plen, så er det bare å sette i gang.

Jeg bygget en ramme på 1 x 1 meter, festet hønsenetting på ene siden, la den på en trillebåre og brukte konstruksjonen som en slags sil. Jeg spadde meg ca. 40 cm ned i plenen og silte all jorden gjennom hønsenettingen slik at jeg fikk fjernet steiner og røtter. Øverste laget av plenen har så kompakte røtter at det er greit å fjerne alt sammen. Da jeg var ferdig med utgravingen, la jeg jorden tilbake og avsluttet med å legge et lag kumøkk på toppen (økologisk gjødsel basert på kumøkk er å få på Plantasjen). Bare ved å ofre ryggen og påskeferien hadde jeg dermed doblet arealet på bruket.

Fra plen til parsell

Foreløpig er ingenting plantet ut, men vi forspirer en del i små plastkasser i leiligheten. Frø selges mange steder, vi handler hos Runåbergs fröer som har et stort utvalg. Det vi skal forsøke å dyrke i år er blant annet rødbeter, gulbeter, hvitbeter og polkabeter(!), spinat, sukkererter, persillerot og pastinakk.

Da er det bare å glede seg til høsten!

Rødbetene spirer

Fra fjorårets avling, persillerot og pastinakk

Dette innlegget ble publisert i Mat, Selvberging. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s