Sidervertikal

[NB: Oppdatert informasjon om siderproduksjonen vår finnes nå her.]

Siden i høst har en dunk med epler sakte fått bevege seg fra saft til sider i en kjeller på Sagene. Eplene ble plukket på Geitmyra i september. Vi gjorde dem om til saft på en juicemaskin, tilsatte svovel og gjær, og gjemte det hele i en krok mellom ski og sykler.

Da vi endelig fikk somlet oss til å smake på herligheten, var kalenderen kommet til april. Sideren hadde fått et ufint stikk på lukt, eplearomaene var helt skjult og det smakte grumsete av gjær. Med iherdig omstikking og svovling har vi nærmet oss noe som det er mulig å drikke.

2010-årgangen stikkes om

Forsøket på siderproduksjon er ikke vårt første: Høsten 2006 var vi inspirert av naturvinbevegelsen. 30 liter nypresset eplesaft ble kjøpt langs veien i Hardanger. Med et minimum av intervensjon endte vi opp med en spontangjæret, usvovlet edikkbombe. Smørjen måtte dessverre tømmes ut og natursideren ble gjenforent med de kosmiske elementer.

2004-årgangen hadde sine egne utfordringer. Denne høsten var det Giardia-epidemi i Bergen sentrum. Gjæringsballongen ble toppet opp med infisert vann fra kranen. Vi kontaktet vannverket for å høre om det var noen fare for å bli smittet via sideren. Selveste vannverksjefen svarte og kunne berolige med at dersom vi ble dårlige dagen etter, kunne han garantere at det ikke var som følge av Giardia🙂

En flaske av Giardia-sideren har overlevd helt frem til i dag. Lagret i diverse kjellere og vinskap både i Norge og Tyskland, har 2004-eren omsider endt opp i Oslo. Tiden var derfor inne for en svært høytidelig vertikalsmaking: Giardia-sider fra 2004 sammenlignet med Sagene-sider årgang 2010.

Fra venstre: 2004 og 2010

Giardia-sider 2004

Overraskende lys på farge. Herlig lukt av røde, søte, godt modne epler. Helt tørr, litt eple inn i munnen, men lite frukt videre. Litt salt-preg i munnen, svært varm finish. Avslutningen er omtrent som å drikke brennevin, her er det nok snakk om for hard chapitalisering. Vinmakeren selv mumlet om «pent integrert alkohol» og «bærer sine ørten prosent overraskende godt», men ble nedstemt av resten av panelet. Flott lukt, vond i munnen. Imponerende at den har holdt seg så godt etter seks år på flaske. Problemene har den hatt hele tiden. Eplesider kan lagres lenge.

Sagene-sider 2010

Allerede mørkere enn 2004-eren, har hatt mer kontakt med luft og/eller vært svakere svovlet. Lukt av grønne, syrlige epler, men fortsatt et ufint stikk og hint av gjær. Helt tørr, svært frisk og bra lengde. En liten gjæraktig usmak også i munnen og en stramhet i finish som ikke er behagelig. Ble tappet i går, så håpet er at noe av det negative kan lagres vekk. Men skal vi være ærlige så lover det ikke så godt.

Våre håp er nå knyttet til 2011-årgangen. Med litt roligere bruk av sukkerposen og tidligere omstikking, vil det trolig bli den beste årgangen noen sinne fra Supersmak sitt sideri. Fortsettelse følger…

[NB: Oppdatert informasjon om siderproduksjonen vår finnes nå her.]

2011-årgangen blomstrer

Dette innlegget ble publisert i Drikke, Selvberging. Bokmerk permalenken.

Ett svar til Sidervertikal

  1. Geir LS sier:

    Hehe, kostelig lesning! Håper å få smake 2011-årgangen, nå denne er i boks (eller kanskje heller flaske). Men det er ikke så farlig med vertikalsmakingen …

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s